Til minne om min bror, katten.

Kattebroren min Leo, er borte. Han ble bare helt plutselig sjuk. Mamma og jeg sto i hundegården, og Leo la seg skrikende under dukkehuset som ligger rett ved vår hundegård. Men vi fikk ikke hjelpa ham, vi var jo inngjerdet! Han skrek høyt, så mamma og jeg ble veldig urolige.

Heldigvis kom matfar, og deretter matmor hjem fra jobb. De tok ham med seg til dyredoktoren, men han klarte seg ikke. De sier at han kan ha blitt forgiftet, av muligens frostvæske, for han hadde visst et dødelig anfall, som gjorde at han kom i koma. Klarte ikke å puste selv. Stakar Leo...

Mamma og jeg fikk være med på begravelsen, og det syns vi var fint. Vi fikk lukte på ham før de la han nede i bakken i en eske, for vi måtte være helt sikre på at det virkelig var ham.

Leo var min aller beste venn! Han var bare noen måneder eldre enn meg. Og da søskna mine og meg ble født, ville han være en del av flokken. Han sov inne hos oss, og lekte med oss. Vi lekesloss masse både ute og inne, og det var så gøy.

Jeg fikk alltid lov til å se på når han spiste maten sin, for det hendte at han sølte litt mat ved siden av matskålen sin - det fikk jeg lov å spise opp! Og jeg rørte aldri matfatet hans, for jeg vet akkurat åssen det er hvis noen vil prøve å ta min mat.

Han var med oss på turer. For han ville selvsagt være en del av familien han også! En dag ble han med oss på en tur til vannet, og det er ganske langt for en katt. Men du verden, så sliten har jeg aldri sett ham før heller. Han lå rett ut, og måtte hvile mange ganger på veien. Men stønete som han var, klarte han å holde følge med oss.

Hvil i fred Leo, jeg savner deg!

Stor gutt!

14. juli hadde jeg min aller første bursdag. Har allerede levd i 1 år! Matmor serverte pappa og meg kake på fødselsdagen min, kake med pølser og diverse hundemat. NAM NAM, borte på et blunk!

Jeg må også si at jeg stadig får høre at jeg er fet... Det er faktisk veldig sårende, skjønner de ikke at jeg blir lei meg?? "Å stakar deg, får du ikke mat du a?" Tuller de. Jeg vil bare si det, at jeg er IKKE fet! Og ikke forvirr meg med en Schäferhund selv om jeg har fargene til en Schäfer. For jeg har fått vite at jeg har jo fatkisk Malamute og Jämtlandshund i blodet. Derav min flotte, kraftige kropp, som jeg faktisk er veldig stolt av. Ikke tro jeg spiser kake hver dag, for det gjør jeg nemlig ikke. Så det så!

Mamma er ute å løper!

Mamma er ikke hjemme om dagen, hun har vært borte en ukes tid nå.. De sier hun har løpetid, jeg tror det betyr at hun bare må løpe å løpe så lenge hun orker? Jeg savner henne SÅ fælt.. Blir hun aldri sliten og vil hjem.
Jeg tror matfar hadde møtt på mamma på løpeturen hennes i sta, for da han kom hjem luktet det sååå utrolig mamman min av klærne hans. Jeg var et øyeblikk overbevist om at hun hadde kommet hjem, at hun ventet på meg utenfor!? Men den gang ei. Jeg satt på trappen og ulte, jeg ropte alt jeg kunne på mamma. Men, hun må vel løpe litt til, for hun kom ikke, sukk...
Jeg savner mamman min veldig nå, visste ikke at det gikk an å savne noen så veldig. Hun er verdens beste mamma altså! Hun er så snill og vasker meg i hele fjeset hver morgen, og vi leker masse under dagen. Spesielt gøy er det når vi får løpe fritt. Kan ikke vente med å se henne igjen!!

Noe som er litt bra med at mamma er på løpetur, er at Leo og jeg får lekt massevis. Vi går jo i og for seg godt overens. Vi har til og med vasket hverandre litt, men da skal vi være GODE venner først altså. Men som regel trur han at han er så tøff, bare fordi han er eldst..

Min første svømmetur

Første gangen jeg var ved en strandkant, syns jeg det var litt skummelt. Turte så vidt å stå med forlabbene uti. Bølgene var ekstra skumle... Men i dag, har jeg faktisk svømt! Jeg visste ikke at jeg kunne det, det bare skjedde av seg selv. Var ikke sånn at matmor måtte stå å lære meg det i en halvtime liksom. Så nå er jeg orntli' fornøyd med meg selv.

Vi har vært på stranden både i går og i dag, og i går var søsteren min Sharon der også. Vi koste oss, og fikk til og med litt matrester av menneskene. Både pølser, kotelett og noe løk greier. Nam nam nam. For å komme oss til stranden måtte vi sitte i noe som heter båt. Det var noe rare greier, og jeg må innrømme at det var en smule skummelt (jeg satt på fanget til matmor). Men i dag gikk det som en lek. Jeg og matfar satt foran, i hvert vårt sete, mens matmor satt bak. Håper jeg kan få styre neste gang? Det ser så kult ut..!

Ny livrett?

Vel, SÅ god var den riktignok ikke.

Matmor luftet meg tidligere denne uka, og jeg fant noe rart på bakken som heter jordrotte. Aldri sett en sånn før jeg, ganske stor egentlig, men den levde ikke lenger. Trolig et av byttene til Leo, som han ikke ville spise opp...

Jeg skjønte fort at jeg ikke fikk lov til å bære på denne saken, derfor prøvde jeg å rømme unna matmor når hun kom etter meg. Til slutt visste jeg ikke mine arme råd, så jeg svelget den liksågodt. Klarte ikke å tygge den i biter, så jeg var litt usikker på om jeg klarte å svelge den hel. Men det gikk fint!! Ble litt småkvalm etterpå, så jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det igjen.

Mamma har krympet!!!

Eller... har hun virkelig det!?
Sannheten er nok en annen: JEG har vokst! Jeg er større enn mamma! Haha!
Og gjett om jeg vet å utnytte det?! Jeg ser både tøffere og skumlere ut. Og i det siste har jeg av en uforklarlig trang til å tisse over alt. Ikke mye - men litt. Jeg kan skvette fem ganger på en halvtime. Også er det så mange ting å lukte på, det er bare så utrolig interessangt. Vet ikke hvorfor det blir sånn, men jeg bare må.
Når jeg er på hundekurset for eksempel, vil jeg mye heller gå rundt å tisse her og der, lukte OVERALT og tøffe meg. Jeg merker nesten ikke at matmor er der en gang.
Tror hun misliker det litt, for plutselig fikk jeg på meg et halsbånd som nesten kvelte meg hver gang jeg ville gå rundt for å snuse. Plutselig strammet det, og det var så ille at jeg måtte kaste opp, blæh. . .
Håper ikke jeg skal ha på meg det halsbåndet noe mer, men det får jeg vel se i morgen - da er det hundekurs igjen.

Voff, voff!

Sliten etter en lang uke

På torsdag begynte et dresurkurs jeg skal være med på, vanligvis er jeg på hundeklubben på mandager. Men nå har det begynt et nytt kurs som går over noen uker, og jeg gledet meg veldig til å se alle hundene! Men det gikk ikke som planlagt...

Jeg fant nemlig ei trådsnelle å bite i på morgenkvisten, jeg var så sulten for jeg hadde enda ikke spist frokost. Men plutselig stakk det til i halsen, og jeg måtte kaste opp, blæ.

Det viste seg at det satt en skarp tynn nål på den trådsnella, som nå var borte. Gjett hvor den var...

Matmor så at jeg hadde kastet opp, og skjønte fort tegninga da hun fant den bløte snella. Da bar det rett til dyrlegen, jeg brakk meg litt på bilturen også - men kastet ikke opp noe mer.

Hos dyrlegen var det utrolig mange rare lukter, jeg så til og med 6 pusekatter der! Det var mange det, lurer på om dem er like teite som Leo..?

Uansett da, for at doktordama skulle kunne sjekke at nåla ikke var kommet i fordøyelssessystemet enda, måtte jeg få sovemedisin. Jeg ville faktsik ikke at en fremmed dame skulle grave i munn min! Da måtte jeg få en sprøyte, sånn at jeg sovnet. Det var skikkelig rart, plutselig stanget jeg i veggen, og måtte bare legge meg ned å lukke øya..

Da jeg våknet igjen sa de at jeg til og med hadde fått narkose! Jeg følte meg kvalm og trøtt. Tunga var helt tørr, jeg var litt sår i halsen og ikke minst var jeg svimmel, klarte ikke å gå rett en gang. Doktoren hadde klart å finne nåla, den hadde satt fast i halsen min, AUU!

Jeg var veldig trøtt noen timer, matmor tok seg fri og vi dro til pappa og lå og koste oss på et teppe i stua. Og jeg fikk spise ris, kylling og fiskeboller i tre dager, mmmm, kjempe godt!!

Jeg ble fort i farta igjen, og gleder meg masse til å dra på trening på mandag. I dag har jeg og mamma stukket av, jeg var borte lengst, i 1 time og 20 minutter. Gjett om jeg var sliten a! I tillegg gikk vi tur med matmor og matfar. Nå ligger vi rett ut begge to, gjeeeesp..
God natt!

En rar start på dagen.

Jeg har da en kattebror, han er bare 3 måneder eldre enn meg, ganske liten i størrelsen til å være eldre enn meg i grunn. Jeg veier 34 kg, matmor trodde ikke sine egne ører da jeg ble veid sist. Men er det så rarti a? Jeg har allerede blitt høyere enn mammsen!

Men tilbake til katta...

I dag tidlig kom han hoppende inn vindu, med litt av en fangst! Mamma og jeg var veldig nysgjerrig på hva han hadde tatt med inn.

Vi skjønte at ting ikke var som de skulle da matmor fikk helt panikk, hun skrek og klarte ikke stå rolig. Velta kaffen på bordet til og med. Leo hadde tatt med en hodeløs liten fugl inn. Haha, du sku sett matmor. Aldri sett ho så gæern før, ho fikk noen rare blikk av meg og mamma.. Det verste var da katten hoppa oppi sofaen, MED den hodeløse pipipen i munn. Matmor løfta Leo i ryggen, i håp om å få kasta ut både katten og fuglen i ett kast. Men ho lyktes ikke der gitt, Leo forsvant under sofaen. Der lagde han illsinte lyder, hørtes ut som en katt fra helvete, aldri hørt makan. Det var tydelig at han ikke ville dele byttet med oss.

Da matfar kom hjem, var det bare fjør igjen. Hakke sett noe til katten på noen timer nå, han får vel ikke lov å komme inn med det første regner jeg med.

Ellers har mamma og jeg lekt litt ute i snøen i dag, som forøvrig begynner å bli ganske bløt. Nå ligger vi rett ut og hviler. Litt kjedelig, så gleder meg til søndagen, da skal jeg kanskje leke med pappa ute i snøen!

Bildene er fra sist jeg leka med pappa i hagen hans. GØY!

Sol!!

I dag har mamma og jeg lekt i den dype snøen ute, og solen skinte som bare det. Vi strevde veldig med å komme oss framover, var litt vanskelig når snøen dekte bena helt.. Men så moro a gitt!!

Hallo i snøen!

Åh, nå ligger jeg rett ut. Pappa har passet meg i fire dager, for matmor og matfar har vært på fjellet. Pappa og jeg har leka og herja i snøen, og på lørdag besøkte jeg søster'n - så er ganske så sliten nå.
Søster'n og meg har blitt så gode venner, husker når vi var mindre, da var hun litt vel voldsom. Men nå er jeg tøff nok til å si fra hvis jeg blir lei maset, jenter assa... "Voff!!" sier jeg, det bruker å hjelpe.
Ellers så tror mamma'n min at hun har valper i magen, det heter visst innbilt svangerskap. Det betyr at hun tror hun har noen småsøsken til meg på lur, men det er visst bare innbilning - åjamæi.
Hun har til og med melk i puppene! Jeg syns det lukter litt godt å kjenne melklukten, vekker gode minner det.. Men jeg har jo blitt stor gutt nå, litt flaut hvis noen ser at jeg prøver å drikke melk av mamma nå liksom..!?

På bildet, minstesøster'n Sharon og meg. Pause fra lekinga.

Ganske smart til valp å være...

Jeg må nesten si det selv, at jeg er en skarp en.

Når jeg er hos pappa på besøk, så får vi løpe rundt i hagen. Hagen har gjerde rundt seg, sånn at pappa og jeg ikke skal stikke av når vi leker og herjer. Men tenk hva jeg fant ut a? At det går an å hoppe OVER gjerdet! Det har jeg gjort tre ganger nå, og det er kjempegøy. For da kan jeg løpe ned til nabohunden og leke med den, eller løpe ned mot veien å se nærmere på disse skikkelsene jeg boffer på når vi står i hagen.

Pappa er tydeligvis ikke like smart som meg, han står jo bare i hagen han...
Men uansett, fordi jeg har skjønt at jeg kan hoppe over, betyr det at vi ikke får lov til å leke ute alene uten oppsyn.. Og i dag skulle matmor til pappa, men jeg fikk ikke være med... Må stå i hundegården sammen med mutter'n, åååå....! Håper jeg får være med til pappa i morgen, han bruker jo å passe på meg når matmor jobber. Isåfall gleeeedeeer jeg meg! Jeg blir så glad hver gang vi reiser på besøk der, at jeg tisser litt på meg. Men bare bittelitt!

Bildet er av mamma og meg som leker i snøen. Vi får lov til å leke litt ute, selv om det ikke er gjerde rundt hagen. Men da må matfar og matmor se etter oss, sånn at vi ikke stikker opp til naboen.. Det får vi kjeft for..

Ny uke, nye muligheter

I dag har det kommet MASSE snø. Helt hvitt da vi våknet! Og det er bra, for jeg er så glad i å løpe rundt i snøen.
Forige uke fikk jeg gå tur i skogen uten bånd! Det har jeg bare gjort én gang før, fordi matmor er så nervøs for at jeg skal stikke av. Men jeg er faktisk ganske flink - har alltid matmor i øyekroken og kommer når hun roper på meg. Jeg fant noen spor som jeg luktet på, vet ikke helt hva slags dyr de var fra. Men jeg ble så ivrig at jeg lagde rare lyder når jeg snuste, hørtes kanskje ut som en gris som grynter? Vi gikk helt ned til vannet, fortsatt is på sjøen. Når vi kom hjem fra turen orket jeg ikke leke noen ting, jeg sov nesten hele resten av dagen...

Matfar hadde besøk forige uke, og de synstes liksom det var så ille synd på katten. Alle gjestene sier "stakar katten" når han og jeg leker, men det er ikke så veldig synd på ham! Det kan nok se ganske voldsomt ut når vi leker, spesielt når jeg biter over hodet på katten, så hodet hans nesten ikke syns. Men jeg biter selvfølgelig ikke hardt, er ikke slem heller - men jeg elsker å terge ham.. HIHI. Det er bare så godt å få tatt ham litt, tenk på alle de gangene den tigeren hoppet inn til søskna mine og meg når vi var bittesmå og forsvarsløse. Nå har jeg endelig muligheten til å ta igjen litt! Når jeg har gjort det, er det hans tur til å terge meg. Videoen er et bevis på det!! Han er minst like ille!

Her er vi nettop født! Matmor kom hjem fra jobb kl. 15.30, da var allerede 7 av oss blitt født. Lite visste hun om at vi var 5 til som ville ut...

Matmor var helt alene hjemme da fødselen allerede var i god gang. Hun fikk visst helt panikk, for vi skulle egentlig bli født inne. Men ettersom hun og matfar var på jobb, ble noen født i hundehuset ute. Hun skyndte seg og hentet en kurv med et pledd oppi, bar oss inn på valperommet som enda ikke var gjort helt i stand. Hun ringte både bestemor og matfar, de kom så fort de kunne. Vi fikk ligge på en gjestedyne, på et rom ved siden av stuen. Her skulle vi tilbringe de neste ukene... Vi var visst veldig like. De siste som kom ut var de minste, og mørkeste, som senere viste seg å være jenter.

Mamma fødte visst to av oss ute på plen også, så ut som om hun måtte gjøre sitt fornødne, men det var bare et par valper som ville ut. Mamma var visst kjempe flink med oss, hun vasket oss rene og visste akkurat hva hun skulle gjøre. Matmor hjalp også til med å tørke bort alt slimet som kom ut sammen med oss. Vi ser ganske ekle og slimete ut, som du kan se på videoen under, men alle menneskene syntes vi var nusselige... Vi ble ofte delt i to, sånn at alle fikk die av mamma. Vi var jo tross alt 13 stykk, og hun har bare 10 greier å sutte på. Så når pulje én var ferdige og sovnet, fikk pulje to komme og spise seg mette.

Egen blogg!

Her er vi nettopp født, og kjempesultne. Bestemor, som pappa bor hos, er på visitt, og passer på at mamma får masse og drikke.

Hurra, jeg har også fått egen blogg! Broren min Mikkel og søsteren min Sheeba har helg egne hjemmesider som er veldig fine.

Mitt navn er Rex! Jeg er 6 mnd om to dager :) Navnet mitt passer kanskje ikke så veldig til personligheten min, kan liksom ikke måle meg med Tyranosaurus Rex, eller han politihunden på tv som prater tysk. Jeg er egentlig litt sjenert av meg, og skeptisk til nye ting. Hvis jeg møter på noe nytt jeg ikke liker, for eksempel en stor gressklipper eller en ny hund, hender det jeg setter i gang og bjeffe! Rett og slett for å late som jeg er stor og sterk, og skremme bort de skumle tinga og dyra jeg treffer på. Matmor er ikke så begeistret for dette, kan hun ikke se at jeg beskytter henne også? Jeg tror jeg kan se ganske skummel ut..?

Vel nok om det, jeg ble altså født for nesten et halvt år siden. Jeg hadde 12 søsken, men hun ene søsteren min døde da hun var 5 dager gammel. Det husker ikke jeg noe av, hadde ikke åpnet øynene en gang jeg da. Så nå har jeg 11 søsken, vi var en fin gjeng på 12 blandingsvalper. Vi er 1/2 Jämthund, 1/4 Shcäfer og 1/4 Alaskan Malamute.

Matmor klarte ikke gi meg i fra seg, hun maste veldig veldig masse på matfar om at jeg måtte få fortsette å bo hos dem. Og hun er tydeligvis god på å mase, for her er jeg, boende hos min egen mamma og kattebror. Innimellom er jeg hos pappa også, for matmor jobber annenhver helg, da er pappa barnevakt for meg.